эпилог1

существительное
4.5

Betydning og bruk

  1. epilog(эпилог, заключительная часть литературного произведения)
    • Forfatteren la til en epilog i slutten av boken. - Автор добавил эпилог в конце книги.
    • I epilogen får vi vite om heltenes skjebne. - В эпилоге мы узнаем о судьбе героев.
  2. etterspill(завершение, концовка, последствие)
    • Det var et merkelig etterspill til deres lange krangel. - Это был странный эпилог к их долгой ссоре.

Faste uttrykk

служить эпилогом
  • fungere som en epilog / være en avslutning
    • Dette møtet fungerte som en epilog til forholdet deres. - Эта встреча послужила эпилогом к их отношениям.