этнос1

существительное
4.7

Betydning og bruk

  1. etnos(этнос, народ, этническая общность)
    • Dette etnoset har en rik historie. - Этот этнос имеет богатую историю.
    • Studiet av små etnoser i nord. - Изучение малых этносов Севера.
  2. folkegruppe(этническая группа, народность)
    • Det bor mange ulike folkegrupper i landet. - В стране проживает много разных этносов.

Faste uttrykk

титульный этнос
  • den nasjonaliteten som gir navnet til en stat eller region
    • Rettighetene til den titulære folkegruppen er nedfelt i loven. - Права титульного этноса закреплены в законе.